Tekniske nyvinninger som WLAN og bærbare computere har gjort det mulig for oss, i dag, å ligge i sengen og blogge. Det høres greit ut, da jeg liker å ligge i sengen og ikke gjøre noe spesielt. Hvis man betrakter blogging, tror jeg man kan komme fram til at det ikke er noe spesielt.

Her skal jeg ligge, og så skal jeg blogge om andre ting som skjer eller har skjedd mens jeg ligger her.

Det første jeg merket da jeg våknet i sengen i dag, var at jeg hadde hodet i feil ende. Jeg lå opp-ned, eller bak-fram, eller hva det blir. Føttene lå på hver sin hodepute. Ja, jeg hadde vært på fylla. Men jeg hadde ikke vært så full at jeg hadde tatt feil av hode og føtter. Det har kanskje skjedd før, men denne gangen var det ikke det som var årsaken.

Grunnen til at jeg hadde lagt meg slik, kan jeg erindre når jeg anstrenger meg litt, var for at ørene skulle komme nærmere vinduet. Slik at jeg bedre kunne høre lydene utenfor, lytte til det mens jeg sovnet.

Lydene jeg hørte på var svenske-naboene som kranglet. De krangler hele tiden, hyler og skriker og kjefter og vræler og hermer etter hverandre og lager syndromlyder. Et jævla oppstyr hele tiden. Det er vanskelig å forstå hvorfor de vil ha det sånn.

Det er ikke noe seriøst altså. Det er bare noen 18 eller 22-åringer som bor i en leilighet og har en personlighet som gjør at de må lage et leven av alt som er uviktig. Bare tull. Det er ganske underholdende å høre på.

Selv om de bor 3 etasjer over meg. Det er et mystisk akustisk fenomen i bakgården, for det høres ut som de lydene kommer fra maks 2/3 meter fra ørene mine. Jeg hører aldri noe fra de som bor i etasjene i mellom.

Det kan være en spesiell opplevelse når svenskene går på do; det er en av dem som åpenbart har et mageproblem. Det kommer noen meget fæle lyder og de varer lenge, og. En kakofoni. Pga dette akustiske fenomenet høres det (hvis jeg lukker øynene) ut som om hodet mitt befinner seg nedi doskålen til svenskene. Så jeg prøver å ikke ligge med hodet i feil ende av sengen når de går på do. I hvert fall han/hun ene.

Lurer på om de, svenskene, hører like godt når jeg driter. Jeg pleier å brøle litt, men bruker notorisk kort tid.